Det ser ut som om nettleseren din er utdatert.
For å bruke alle funksjonene på KLM.com på en trygg måte anbefaler vi deg å oppdatere nettleseren din eller velge en annen. Hvis du fortsetter med denne versjonen, kan det føre til at deler av nettstedet ikke vises på korrekt måte, eller ikke vises i det hele tatt. Personopplysningene dine vil dessuten være sikrere med en oppdatert nettleser.

 

En plass av ekstraordinære proporsjoner

Tiananmen-plassen i Beijing, også kjent som Den himmelske freds plass, kan bare beskrives med superlativer. Denne digre plassen, 880 meter lang og 500 meter bred, kan romme en million mennesker, og er den fjerde største plassen i verden. Den himmelske freds port, Tiananmen-porten, fører inn til Den forbudte by. Over inngangen henger et portrett av Mao Zedong, grunnleggeren av de moderne Kina.

Tiananmen-plassen ble oppført på Verdensarvlisten i 1987, og har fått navn etter de kinesiske krigsherrenes høyeste mål – himmelsk fred. Den ble bygget som inngang til Den forbudte by, det keiserlige hoffets eksklusive domene, og har tjent som møteplass mellom landets ledere og folket siden begynnelsen av 1400-tallet. Så godt som hver eneste kineser har et ønske om å besøke plassen minst én gang i løpet av livet, og spesielt mausoleet der Mao (1893-1976) ligger på lit de parade. Hver dag kommer tusenvis av mennesker for å vise sin respekt ved graven hans.

Mannen som stoppet stridsvognene

I Kina er Tiananmen-plassen et symbol på statens makt. Store militærparader har tradisjonelt funnet sted her. På vestsiden står parlamentsbygningen, også kjent som Folkets store hall. Det var derfor ingen tilfeldighet at plassen ble episenteret for de folkelige protestene mot langsomme sosiale og økonomiske reformer på 1980-tallet.



Natt til 3. juni 1989 fikk oppstanden en dramatisk slutt. Innbyggere hadde sluttet seg til studentenes fredelige protester, og en stor menneskemengde hadde samlet seg på plassen. Lederen Deng Xiaoping utkommanderte hæren for å knuse protestene. Til det internasjonale samfunns forferdelse beordret han hæren å åpne ild mot menneskemengden, og hundrevis av mennesker ble drept. Deretter ble plassen ryddet. Bildet av "tanksmannen" ble imidlertid historisk: en ensom student bevæpnet med to handleposer stilte seg opp foran stridsvognene og tvang dem til å stoppe. Bildene gikk verden rundt, og bildet av "tanksmannen" ble det mest berømte symbolet på protesten.

“Tiananmen-plassen er sentrum for makt og ære i Kina”

Et universelt bilde på mot: "tanksmannen"
Den himmelske freds port

Revolusjonsmuseet

Bak en enorm søylegang på østsiden av plassen ligger Museet for kinesisk historie og revolusjon, også kjent som Kinas nasjonalmuseum. Bygningen ble oppført i 1959 for å markere tiårsjubileet for Folkerepublikken Kina, og er nesten like stor som parlamentsbygningen på den andre siden av plassen. Et besøk på museet fører deg gjennom store saler fylt med mange gjenstander fra forskjellige dynastier, samt bilder av alle opprørene og protestene.

En plass full av attraksjoner

Tiananmen-plassen har enorme proporsjoner. Mao og andre kinesiske ledere sto på balkongen over porten – en av de seks portene inn til Den forbudte By – når de talte til folket. Midt på plassen står en granittsøyle på 70 tonn – Monumentet over folkets helter – reist til minne om soldater og sivile som mistet livet i de ulike revolusjonskrigene. En annen bygning det er vanskelig ikke å legge merke til, er Parlamentet. Heller ikke de store kommunistbygningene som ble oppført her på 1950-tallet – og de store videoskjermene med reklame som er plassert her de siste årene – er lette å overse.



Hver dag fra kl. 4 om morgenen til kl. 23 om kvelden kan tilreisende og lokalbefolkningen vandre omkring og besøke de imponerende attraksjonene på og omkring plassen. Adgang til plassen og Maos mausoleum er gratis, mens det koster om lag 15 NOK (15 yuan) å komme inn gjennom Den himmelske freds port.

Kommunistiske monumenter på plassen

Foto

  • Et universelt bilde på mot: "tanksmannen": STRINGER REUTERS / Imageselect
  • Den himmelske freds port: Sean Pavone, Shutterstock