Det ser ut som om nettleseren din er utdatert.
For å bruke alle funksjonene på KLM.com på en trygg måte anbefaler vi deg å oppdatere nettleseren din eller velge en annen. Hvis du fortsetter med denne versjonen, kan det føre til at deler av nettstedet ikke vises på korrekt måte, eller ikke vises i det hele tatt. Personopplysningene dine vil dessuten være sikrere med en oppdatert nettleser.

 

En arkitektonisk nytelse

Hagia Sofia, som betyr "hellig visdom", ligger på en høyde i Istanbuls gamle sentrum. Opprinnelig var den imponerende bygningen en kirke, senere ble den en moské, og i 1935 ble den omgjort til et museum. Men Hagia Sofia er mest kjent som et spektakulært arkitektonisk landemerke. I 532 fikk en gruppe arkitekter i oppdrag å bygge en kirke som skulle være ulik alle andre kirker - noe de virkelig lyktes med.

På denne tiden var Hagia Sofia er ganske revolusjonerende bygning. Den markerte begynnelsen på en ny periode i tidlig kristen arkitektur. På den tiden hadde de fleste kirker rektangulær form – en rund kuppel med en diameter på over 30 meter var uhørt i den bysantinske verden. Selv arkitektene, som skrøt av å ha stor forståelse for ingeniørkunst, var i tvil om hvorvidt konstruksjonen ville holde. Tjue år senere ramlet kuppelen sammen under et jordskjelv, men den ble raskt bygget opp igjen.

Den vakkert opplyste Hagia Sofia
Den vakkert opplyste Hagia Sofia

Istanbul

Fra kirke til sekulært museum

Når du går inn i Hagia Sofia tar det litt tid å venne seg til det dempede lyset. Under restaureringen ble vinduene som slapp inn sollyset murt igjen. Kirken er opplyst av et stort antall lamper. Glasset og gullet i de berømte mosaikkene skinner vakkert i skjæret fra de blafrende lysene. Disse mosaikkene er spredd over ulike deler av bygningen. I det funklende lyset er det nesten som om flisene beveger seg.


Selv om de gullfargede mosaikkene er et av de kunstneriske høydepunktene i Hagia Sofia, har de ikke alltid vært synlige. Frem til 1453 var kirken, med sine bysantinske veggmalerier, et kristent gudshus, men da Mehmet II erobret Konstantinopel ble bygningen umiddelbart omgjort til en moské. Han fjernet alle relikviene, bygde minareter rundt bygningen og erstattet korset på toppen av kuppelen med en halvmåne. Den nye lederen ga ordre om at veggmaleriene og mosaikkene skulle overmales og dekkes med hvit murpuss. Det var Mustafa Kemal Atatürk, det moderne Tyrkias grunnlegger, som brakte disse vakre kunstverkene frem i lyset igjen. I 1934 gjorde han moskeen om til et sekulært museum, og fikk fjernet murpussen slik at de skjulte kunstverkene ble synlige igjen.


Besøkende kan fortsatt se sporene etter den gamle moskeen. Kuppelen inneholder sitater fra Koranen, og bakerst i museet står en "minbar" eller prekestol. På en rekke store treskjold rundt omkring i rommet står de hellige islamske navnene på Gud, profeten Muhammed og de fire første av Guds representanter på jorden, skrevet med gullbokstaver. Sammen med den tidlige kristne kunsten utgjør dette en enestående helhet.

+ Les mer

Se på kartet

Ayasofya Meydanı

Mosaikkene glitrer i lyset i Hagia Sofia

En helbredende søyle

Ofte er en stor menneskemengde samlet ved inngangen til museet. De står i kø for å komme frem til "ønskesøylen", en søyle som ser ut som om den svetter. En legende som dateres tilbake til før 1200-tallet forteller at helt siden Gregorius Helbrederen viste seg her, har fuktigheten fra denne søylen hatt helbredende krefter. Mange besøkende plasserer tommelen over det slitte området av søylen - den daglige gnissingen fra så mange besøkende har fått kobberet til å skinne som gull.