Progressiv kunst på Cobra-museet.
Lyse farger, kraftige linjer, fantasifulle figurer: Kunstbevegelsen Cobra startet en revolusjon innen europeisk kunst på 1940-tallet. Ingen flere tradisjonelle stillebener og gamle landskaper − i denne bevegelsen satt kunstnerisk frihet i høysetet. Dette var svært kontroversielt i samtiden, men i dag hører arbeidene til Cobra-kunstnerne til blant klassikerne innen nederlandsk kunst. På Cobra-museet kan du beundre de spennende arbeidene til kunstnere som Karel Appel og Corneille.
Cobra refererer til København, Brussels og Amsterdam, hjembyene til grunnleggerne av denne kunstbevegelsen: Karel Appel, Constant, Corneille, Christian Dotremont, Asger Jorn og Joseph Noiret. På en internasjonal kunstkonferanse den 8. november 1948 i Paris bestemte de seg for å sette punktum for den deprimerende etterkrigskunsten. De signerte et manifest der artistene forpliktet seg til bare å skape kunst som sprang spontant ut av forestillingsevnen deres, slik et barnesinn fungerer.
Radikal kunst inspirert av barnetegninger
Cobra blir nå betraktet som en ledende bevegelse innen moderne nederlandsk og europeisk kunst, men slik har det ikke alltid vært. Lokalene der kunstnere stilte ut på 1940-tallet ble ofte angrepet av sinte og til og med voldelige menneskemengder som anklaget kunstnerne for å ødelegge kunsten. En vanlig anklage var: "Selv et barn kunne ha malt det der". Omsider ble Cobra en stor suksess, og da dette målet var nådd, oppløste denne radikale bevegelsen seg selv i 1951. Cobra-bevegelsens innflytelse savner sidestykke, og effektene er fortsatt tydelige i dagens samtidskunst.
“"Selv et barn kunne ha malt det der."”