KLM uses cookies.

KLM’s websites use cookies and similar technologies. KLM uses functional cookies to ensure that the websites operate properly and analytic cookies to make your user experience optimal. Third parties place marketing and other cookies on the websites to display personalised advertisements for you. These third parties may monitor your internet behaviour through these cookies. By clicking ‘agree’ next to this or by continuing to use this website, you thereby give consent for the placement of these cookies. If you would like to know more about cookies or adjusting your cookie settings, please read KLM’s cookie policy.

Det ser ut som om nettleseren din er utdatert.
For å bruke alle funksjonene på KLM.com på en trygg måte anbefaler vi deg å oppdatere nettleseren din eller velge en annen. Hvis du fortsetter med denne versjonen, kan det føre til at deler av nettstedet ikke vises på korrekt måte, eller ikke vises i det hele tatt. Personopplysningene dine vil dessuten være sikrere med en oppdatert nettleser.

 

Brandenburger Tor: Berlins ultimate frihetssymbol

Ingen steder har spilt en så fremtredende rolle i Berlins turbulente historie som Brandenburger Tor. Det var her alt skjedde: Napoleons triumferende inntog, naziparadene og Hitlers fryktinngytende taler, et ingenmannsland under den kalde krigen, John F. Kennedys besøk, Ronald Reagans tale og de spontane gatefeiringene etter Berlinmurens fall. Her, i Berlins eneste gjenværende byport, kan du dykke ned i Berlins turbulente historie.

Brandenburger Tor ble bygget mellom 1788 og 1791 som en byport og et fredssymbol. Under den kalde krigen befant porten seg plutselig i ingenmannslandet mellom øst og vest, og ble dermed et symbol på friheten som forsvant. I sin berømte tale "Riv ned denne muren" i juni 1987 sa den amerikanske president Reagan: "Generalsekretær Gorbatsjov, hvis du ønsker fred, hvis du ønsker velstand for Sovjetunionen og Øst-Europa, hvis du ønsker frihet, kom hit til denne porten. Herr Gorbatsjov, åpne denne porten. Herr Gorbatsjov, riv ned denne muren!" To år senere gjorde det tyske folket nettopp det, og i november 1989 fikk de første "ossiene" (østtyskerne) gå gjennom Brandenburger Tor til friheten. Deretter ble porten ikke bare et symbol for fred, men også for frihet.

Et symbol for fred og frihet: Brandenburger Tor
Et symbol for fred og frihet: Brandenburger Tor

Berlin

Tre tiår i drapssonen

Selv om Brandenburger Tor i dag står som et symbol for frihet og gjenforeningen av Tyskland, representerte den tidligere delingen av Berlin. På 1950-tallet flyktet om lag 2,5 millioner østtyskere til Forbundsrepublikken i vest. For å gjøre slutt på "den vestlige praksisen å stjele folk", bestemte partileder Walter Ulbricht at folket i Øst-Tyskland skulle sperres inne. Byggingen av muren tok til ved Brandenburger Tor, som etter annen verdenskrig hadde endt opp i den sovjetiske sonen.
En frontmur – en diger barriere av armert betong – ble bygget på vestsiden av porten. Flere titalls meter unna, på østsiden av porten, ble en bakmur bygget, med ugjennomtrengelig piggtråd. Plutselig sto byporten fra det 18. århundre ikke lenger midt en travel by, men i et ingenmannsland fullt av vakttårn, alarminstallasjoner og tungt bevæpnede Volkspolizisten.
Alle andre bygninger i "drapssonen" ble brått revet, men Brandenburger Tor var i overkant monumental selv for topplederne i DDR. Da muren falt eller nesten fire tiår, samlet store menneskemengder fra øst og vest seg her for å feire. En rød strek markerer nå hvor muren sto.

“Plutselig sto porten midt i drapssonen, omgitt av vakttårn og væpnede Volkspolizisten”

I flere tiår sto Brandenburger Tor som et symbol på delingen av Berlin

Eirene, i kampens hete

Quadrigaen som kroner Brandenburger Tor har en like begivenhetsrik historie. Bronseskulpturen forestiller en vogn med Eirene, den greske fredsgudinnen, trukket av fire hester og med en prøyssisk stav og en ørn i hånden. Etter den franske okkupasjonen av Berlin sendte Napoleon skulpturen til Paris som krigsbytte. Etter slaget ved Waterloo brakte det seirende Tyskland skulpturen tilbake. Under annen verdenskrig kjempet de andre allierte troppene hardt for å hindre russerne i å heise flagget sitt der, og skjøt Eirene i fillebiter. Men etter nok et opprør og en omhyggelig restaurering har vognen nå blitt tilbakeført til sin tidligere, bronsegrønne prakt.

Eirene, den greske fredsgudinnen

Foto

  • I flere tiår sto Brandenburger Tor som et symbol på delingen av Berlin: Romtomtom, Flickr