KLM uses cookies.

KLM’s websites use cookies and similar technologies. KLM uses functional cookies to ensure that the websites operate properly and analytic cookies to make your user experience optimal. Third parties place marketing and other cookies on the websites to display personalised advertisements for you. These third parties may monitor your internet behaviour through these cookies. By clicking ‘agree’ next to this or by continuing to use this website, you thereby give consent for the placement of these cookies. If you would like to know more about cookies or adjusting your cookie settings, please read KLM’s cookie policy.

Det ser ut som om nettleseren din er utdatert.
For å bruke alle funksjonene på KLM.com på en trygg måte anbefaler vi deg å oppdatere nettleseren din eller velge en annen. Hvis du fortsetter med denne versjonen, kan det føre til at deler av nettstedet ikke vises på korrekt måte, eller ikke vises i det hele tatt. Personopplysningene dine vil dessuten være sikrere med en oppdatert nettleser.

 

Panteon

Det mektige Panteon – bygget i 27 f.Kr. – er den best bevarte bygningen fra romertiden. I senere århundrer har tempelet blitt brukt som gravsted. De italienske 1800-tallskongene Victor Emmanuel II og Umberto I er gravlagt her, i likhet med maleren Rafael. Senere ble Panteon omgjort til kirke.

Det står en rekke bronsebokstaver over de åtte søylene på fasaden av Panteon: M. AGRIPPA. L. F. COS.TERTIUM. FECIT, eller "Marcus Agrippa, sønn av Lucius, tredobbelt konsul, bygget dette". I år 80 e.Kr. ble Roma herjet av en forferdelig brann som ødela en rekke bygninger, blant annet Panteon. Det ble senere bygget opp igjen av keiser Hadrian. Hver gang Panteon ble ødelagt av naturkatastrofer, ble det bygget opp igjen. Det er årsaken til at bygningen fortsatt er i utrolig god stand, 2000 år senere.

Innsiden av Panteon

Smeltet for å bygge kanoner

Det eneste som ikke har overlevd opp gjennom historien, er bronsetaket på Panteon. Pave Urbanus VIII fikk smeltet om bronsetaket til baldakin over Peters grav i Peterkirken og til kanoner i Castel Sant'Angelo. Det store hvelvede taket i Panteon er et fascinerende fenomen og et virkelig mesterverk. Senere arkitekter har fundert over hvordan det var mulig at kuppelen av uarmert betong ikke kollapset under sin egen vekt.

Panteon-kuppelen
Sollyset strømmer inn gjennom hullet i kuppelen

Hull i taket

Det var først mye senere, i 1434, at den italienske arkitekten Brunelleschi klarte å lage en tilsvarende kuppel for Santa Maria del Fiore i Firenze. Hemmeligheten bak Panteon ligger i at veggene gradvis blir tynnere mot toppen. For å redusere vekten, har arkitekten laget firkantede utsparinger (kassetter). Til sist er det et hull i toppen, som gir kuppelen mulighet til å bevege seg litt. Så selv om det av og til regner inn, kan sollyset trenge inn i Panteon og lyse opp det praktfulle interiøret.

Foto

  • Innsiden av Panteon: Luciano Mortula, 123rf